Kildeskatten ble vedtatt av Stoltenbergs flertallsregjering «bak lukkede dører» etter tvilsom bruk av skatteavtale Norge-Thailand for alle bostedsland, etter en særdeles tvilsom juridisk fortolkning fra ukyndige byråkrater i FiD (ref. Sluttkommentar fra dommer Bjørn Haug EFTA) og endring av lovtekst etter at loven ble vedtatt, alt for at loven skal bli gyldig også i Spania.
Vedtaket skjedde også mot sterke advarsler fra Finanskomiteens medlemmer fra H, V og FrP: «som er av den oppfatning at det store antall mennesker dette kan angå, og det beskjedne provenyet det er snakk om, tilsier at lovgiver er ekstra aktsom, og har et særskilt ansvar i forhold til virkningene for skatteyterne både som enkeltpersoner og som en gruppe som må anses som mindre ressurssterk enn mange andre skatteytergrupper.
Disse medlemmer viser i den anledning til en rekke spørsmål som er sendt fra komiteen til departementet under be– handlingen, og hvor de fleste angår skattyternes stilling i forbindelse med innføringen av kildeskatt på pensjoner.
Disse medlemmer mener at hensynet til skatteyterne i en sak med forholdsvis lite proveny bør veie tungt, og vil anføre følgende forhold som i henhold til svar på komiteens spørsmål til departementet fremtrer som for lite eller for dårlig utredet, og hvor konsekvensene for skatteyterne er ditto usikre:
Departementet opplyser at man ikke har oversikt over hvert enkelt lands skatteregler eller antall utenlandspensjonister i de aktuelle land som mottar folketrygdytelser/offentlige pensjoner, og som samtidig regnes som skattemessig emigrert.
Det fremgår videre at det ikke har vært foretatt noen vurdering av om de pensjonister som tidligere har vært fritatt for norsk beskatning, skal ha noen sosiale rettigheter som motytelse når kildeskatt ilegges, noe som selvsagt er et helt sentralt tema for pensjonister i en ny skattesituasjon i forhold til Norge.
Loven ble allikevel vedtatt med dette svake forarbeidet og på tross av opposisjonens advarsler og protester, men kanskje sterkere burde følgende advarsel fra Bjørn Haug, tidligere regjeringsadvokat og dommer ved EFTA-domstolen virke:
«Gjennomføringsreglene for kildeskatten slik de foreligger i dag, er skremmende dårlige og ufullstendige og de legger urimelige byrder på skatteyterne i form av omfattende krav til dokumentasjoner som kan være vanskelige å oppfylle og som derfor kan føre til at mange må betale kildeskatt ut over det som følger av lovens bestemmelser, eller at de blir utsatt for midlertidige skattetrekk som først betales tilbake etter lang tid. Det er å ønske og håpe at regelverket blir fylt ut og klargjort etter hvert, men det har foreløpig gått nesten ett år siden en rekke feil og mangler ble påpekt under Stortingsbehandlingen av loven, uten at noe synderlig er skjedd. Dette er ikke et spørsmål om rød-grønn kontra konservativ skattepolitikk, men om et elendig lovgivningsarbeid og en helt uakseptabel behandling av skatteyterne”.
Den siste paragrafen er meget viktig å være oppmerksom på ved vurderingen av nytt lovforslag fra Finansdepartementets lovgivingsrådgivere, slik at man ikke gir blind aksept, men foretar nøye gjennomgang av kvalifiserte deltakere ved høringen. Våre nye regjerings-medlemmer og stortingsrepresentanter har ingen forutsetning eller erfaring til egenhendig å fatte vedtak på et lovverk de ikke er kvalifisert til å forstå og kan derfor uforvarende gi lovgivende makt til Finansdepartementet i stedet for Stortinget». Kanskje noe å tenke på for Siv, når hun skal vurdere om noen av hennes medarbeidere i byråkratiet er overflødige?!
På bakgrunn av at Stortingets Kontrollkomité aldri har blitt oppfordret av opposisjonen eller at verken nåværende eller tidligere leder har funnet det viktig å etterprøve vedtaket i en høring, særlig med kommentarene fra dommer Haug i mente, er det forunderlig om man nå skal bruke tid og energi på sykehusvedtaket.
I bunn og grunn omhandler det kun reisetid for de ansatte ved det nye sykehuset, da det kanskje bare er snakk om noen få år før hele regionen blir slått sammen til én kommune, som så vil nyte godt av arbeidsplassene.
Nei, da er det viktigere å prøve prosessen rundt Kildeskatten, både for rettferdighet for pensjonistene, men også prinsipielt for ikke å gjøre som dommer Haug konkluderer: «uforvarende gi lovgivende makt til Finansdepartementet i stedet for Stortinget».
Frede Sund
Pensjonist
POLITISK SØKELYS 