Sitter her i sommervarmen og gjenoppfrisker en bok full av interessante vinklinger, både forsvars-, finans- og utenrikspolitiske, under overskriften “Kampflyene som bomber forsvarsevnen” av John Berg.
Boken er om valget av våre nye kampfly, utgitt noe sent i den prosessen, men av en mann med hans bakgrunn og innsikt, burde den vært på alle politikeres nattbord, særlig de som har noe med vårt forsvar, våre budsjett og utenrikspolitikk å gjøre.
Den omhandler altså vårt lands desidert dyreste innkjøp, men det har ikke vært omtalt i pressen det siste halvår på tross av stadig nye opplysninger om pris på varen, og ikke minst ytelser og testresultater. Med regjering som skal presentere sitt første budsjett om et par måneder burde den største utgiftsposten og hvordan den skal influere på penger og omskriving av forsvarsplaner, burde gjennomgang av alt materiale være brennaktuelt. Blant annet burde man spørre seg hvordan alle andre land finner F35 for dyr og vi den billigere enn Gripen som de andre mener blir 1/3 så dyr som F35. Her er det store penger å spare, så å engasjere et uavhengig konsulentfirma med slik ekspertise, kan betale seg mange ganger og samtidig gi oss alle de fordelene forfatteren lister opp.
Det er interessant å lese i boken om den måten India gjennomførte sine tester som skulle lede frem til kjøp av nesten 200 kampfly, “alle kampflykonkurransers mor” som den benevnes, både på grunn av omfang/antall flytyper som testes og testprogrammets grundighet, både i forarbeide, krav om innsyn i spesifikasjoner, ikke minst dataprogrammer, og gjennomføringen av testene.
Testen inneholdt blant annet operasjoner på Indias høystliggende flystasjon, over Galdhøpiggens høyde med “go around” med full last i luftkampkonfigurasjon inkludert ekstra brennstofftanker, på en motor. I tillegg frøs de ned flyet for å teste ytelser i slik værtype, noe som ville vært glimrende data for oss.
Hvorfor tester vi isteden F35 i scenarier typisk lik Afghanistan og sydlige Irak, altså typiske stormakts-/NATO-operasjoner, men ikke i et luftforsvar av Norge under nådeløse angrep, altså en test ŕett i fanget til F35?
Som forfatteren lister opp, så er det minst 4 grunner for den nye regjeringen som har fått prosjektet i fanget av Stortingsflertallet (de er jo i mindretall), til å forlange en gransking av prosessen, mens man ennå har en ørliten sjanse til å snu ved å peke på feil og mangler ved F35. Men en mulig grunn til at det er musestille om dette, kan jo være at det var en statsråd fra Høyre som initierte vårt engasjement i F35 prosjektet og derved ville H møte seg selv i døren, noe som også delvis gjelder KRF,SP og V som satt i den samme regjering.
Således kommer vel FrP til kort i en intern diskusjon om gransking, der hensynet til landets forsvarsevne, utholdenhet, norske jagerflygeres overlevelsesevne og milliarder av bortkastede kroner sannsynligvis ikke vil komme først i vurderingen. Derfor tror jeg FrP og Siv vil få en lang og het budsjetthøst før dette er skikkelig avklart. Det viktigste er å få sannheten på bordet, så man ikke senere kan skylde på at man ikke visste. Man kan starte med å gå inn på YouTube og høre hva pensjonert konstruktør av suksessen F16 har å si om F35 som fly og hva andre land som Danmark, Canada og Australia har funnet ut om kostnadene og tatt konsekvensen av. Da må politikerne forstå at noe er galt. Link: http://www.youtube.com/results?search_query=f35+documentary
Ingen har dessuten satt opp et oppgradert regnskap for stridsutholdenhet mht antall operative piloter når man skal gå fra ca 15 til over 40 operative fly i løpet av årene frem til senest 2023, inklusive skolering og operativ utsjekk på ny flytype. Basert på utdanningstakten de senere årene bare for UPT ved vår base i Oklahoma. I tillegg må vi sannsynligvis kjøpe operativ utsjekk i USA et tillegg på atskillige millioner kroner som vil gjøre at vi trenger minst 15 år. Kanskje vi også bør vurdere behovet for Luftkrigsskolen for alle kategorier piloter for å øke skolens kapasitet. Her ligger det også store kostnader, ikke minst innenfor lønnsbudsjettene om man skal kunne konkurrere med det sivile markedet og beholde pilotene når de er ferdige.
Sparte penger fra billigere jagerfly har vi absolutt behov for, ikke minst til andre fornyelser i Forsvaret som ubåter og artilleri, men også på andre felter som skolefrokost/frukt, bekjempelse av fattigdom, styrking av kommuneøkonomien og ikke minst kommunikasjoner, både elektronisk og samferdelsmessig, der vi har store etterslep som vi har sett av resultatet av hackingen til en 17-åring fra gutterommet i Bergen, ulykkesstatistikken i sommer og ikke minst regulariteten på jernbane og fly de siste dagene. Det er viktigere for flytrafikken å sikre navigasjonssystemene til AVINOR enn å bygge restauranter og utsalgssteder på flyplassene.
Vi må heller ikke glemme den sterkt overdrevne «Eldrebølgen» som hvis vi skal høre på enkelte politikere, kan stikke av med mye penger, ikke fordi den koster så mye penger, men fordi politikerne på venstresiden har forsynt seg med mange hundre milliarder av pensjonsfondet som nå må fylles opp igjen.
Likeledes må man avvikle/revidere skattesystemet der pensjonister blir gjort solidariske for hverandre økonomisk, ikke slik at styrking av minstepensjonistenes økonomi blir fordelt på alle skattebetalerne. Dessuten må man oppfylle lovnaden fra Stortingsvedtaket i 2003 der det ble lovet lik reallønnsutvikling for pensjonister som for yrkesaktive, noe som Pensjonsreformen hopper lett og elegant over.
“Hovedhensikten med Pensjonsreformen er å spare penger. En av de viktigste sparemåtene er å underregulere løpende pensjoner. Stortinget har bestemt at alle løpende alderspensjoner fra folketrygden skal følge lønnsvekst minus 0,75 %.
Hvordan fungerer dette? Det finnes ingen enkel forklaring. Eksempelet her viser hvorfor:
Ola har siden ifjor hatt løpende folketrygd på 200 000 kroner. NAV skal nå regulere denne pensjonen ved først å legge til lønnsveksten. Dette er god og gammeldags G-regulering. G gikk opp 4,73 prosent. Det betyr at Olas nye pensjon først blir beregnet slik:
200 000 x 1,0473 = 209 460 kroner.
Fra dette beløpet skal NAV trekke 0,75 %.
Dette gjøres slik:
209 460 x 0,75/100 = 1 571 kroner.
Deretter må NAV trekke dette beløpet igjen fra den G-regulerte pensjonen. Det gjøres slik:
209 460 – 1 571 = 207 889 kroner.
Det betyr at Olas nye alderspensjon fra folketrygden øker fra 200 000 til 207 889 kroner. Økningen på 7 889 kroner tilsvarer ca. 3,94 %. Når lønnstagerne får 4,73 % får altså pensjonistene 3,94 % Underreguleringen er på 0,79 prosentenheter.
Her er plansjen Sigbjørn aldri viste da den nye Pensjonsskatten ble lagt frem i 2011 og der ser man tydelig at pensjonistene virkelig betaler for seg over skatteseddelen, samtidig som reallønnen avtar som vist på neste plansje:
Se også plansje om skatteutviklingen som nå snart må revideres. Link: http://rettferdighet.org/pensjonsreformnye-skatteregler/
Lønnsskatt vs. Pensjonsskatt.
En 70 åring med en pensjon på ca. 500 tusen kroner betaler mere i skatt enn en 70 åring som
har tilsvarende inntekt som lønn. Uten noen korreksjon for trygdeavgift.
Helse- og medisinsk støtte.
Man må også endre det medisinske tilbudet til eldre og kronisk syke slik at medisiner og andre behov dekkes 100 % av Staten, altså avvikle frikortordningen for disse grupper, en ordning som uansett ikke går i pluss, men bare demmer opp for misunnelsen. Derfor vil jo heller ikke det koste så mye, men noen vil vel gjerne tro det.
Skatte- og avgiftskutt eller renovering av systemene.
Dette vil nødvendigvis ikke koste så mye ekstra, om man bruker «Robin Hood-metoden» ved å si at «dagligvarer» og «nødvendighetsartikler» snevert definert, ikke får moms, mens luksus definert som det vi ikke trenger i hverdagen, skal koste tilsvarende mere, så den indirekte skatten blir tilsvarende høy som i dag, mens den direkte skatten for de som tjener over kr.200.000 settes til 12 % for yrkesaktive og for pensjonister fratrukket pensjonsdelen.
Når det gjelder en av de store inntekts- og for den enkelte, utgiftspostene, bilavgiftene, bør de generelt senkes etter bebudet system for ca 30 år siden, at det skulle koste å bruke, men ikke eie, noe som gikk raskt i glemmeboka og gjorde at kr.300,- i vegavgift nå er blitt til ca kr.3.000, uten reduksjon av avgifter på bruk.
Spania har i vel 3 år operert med en rabatt på 2000€=kr.17.000 ved innbytte av gammel bil og kjøp av utslippssvak til under 25.000€ som ville tilsvare biler i Norge til ca kr.380.000 og en vrakpant på kr.20.000 flatt, uansett bilpris, noe som tilsvarer bortimot 25 % for de billigste. Dette ville føre til saldering av gamle biler, kjøp av miljøvennlige, masse inntekter fra nye bilkjøp og sannsynligvis færre alvorlige skader i trafikken og bedre luftkvalitet og helse for astmatikere.
Når det gjelder avgiftssystemet generelt, bør regjeringen først og fremst fjerne de som «er gått ut på dato», eksempelvis sukkeravgiften og en del andre tilsvarende som bare skaper merarbeid og ikke har noen effekt. De som blir igjen bør ha en fornuftig misjon og ikke være pengeinnkreving, slik som alle mulige klima- og miljøavgifter som på bensin, som bare har samlet seg i et fond uten noen som helst misjon, eller el-avgiften som også er i samme kategori. Over et høyt bunnfradrag, bør avgifter avspeile behovet/nytteverdien av varen som kjøpes og importprisen på kaia. Varene bør så deles inn i momstrinn alt etter prisen og nytteverdien og hvor mange trinn som er ønskelig for å få systemet så finmasket som er ønskelig.
Kildeskatten må fjernes.
Denne skatten er basert på en løgn og ren misunnelse, kombinert med totalt misforstått systemforståelse. Nå som Stortinget har fått en jurist hvis eneste oppgave er å overvåke at Menneskerettighetene overholdes i de vedtak, nye og tidligere, som blir begått, og som har definert pensjon som den enkeltes eiendom og noe helt annet enn lønn, bør ikke denne skatten overleve i nytt statsbudsjett og de som står bak den, inklusive de to AP-statsrådene bør få sin riksrettssak for å ha handlet mot bedre vitende eller med overlegg.
Jeg kan forstå at Høyre er lite lystne, siden de ble lurt av byråkratene i FiD, men det må de ta med rak rygg og innrømme sin manglende forståelse da lovforslaget ble lagt fram og manglende kampvilje da deres tilbakemelding mot skatten sammen med FrP og V ble overkjørt av de rødgrønne misunnelsespartiene. Når en ikke forstår at de er på ville veier når de griper inn mot emigrerte pensjonister i Thailand som ikke blir ilagt skatt og påtvinger dem skatt. Like ille er det når pensjonister i land med bilaterale skatteavtaler med Norge som klart uttrykker at skatt skal betales til bostaten, påtvinger pensjonistene dokumentasjon av betalt skatt for å slippe Kildeskatt, når Norge uansett ikke har rett på skatt.
Norge er gang på gang blitt dømt for brudd på Menneskerettighetene (EMR), særlig mot pensjonister og bør sørge for å rydde opp i byråkrater som ikke forstår dette, de bør få sparken og strenge straffer, så får de vel sine fengselsstraffer definert loven.
Håper regjeringen forstår alvoret i mangel på rettferdighet mot pensjonistene, gamle mennesker som har vært med på å bygge opp velferdsstaten og nå fortjener å hvile de årene de har igjen, ikke kjempe mot etater som egentlig skal beskytte dem og gi dem en god alderdom og avslutning av livet.
Noe å tenke på for omtalte statsråder og stortingsmenn i Finanskomiteen og byråkratene i FiD som ikke har rent mel i posen fra den rødgrønne perioden.